Trygve Johan Takvam ble født hjemme i Søndre Wogs Gd 28 i Nordrevågen på Laksevåg, der hvor Ubåtbunkeren nå ligger, den 12.11.1919. Familien bygget Øvre Stadionsvei 16a (like ovenfor Damsgård skole, som er etablert på ”Stadion”-tomten, en liten fotballøkke i gamle dager). Trygves far Johannes var smed på Laksevåg Mekaniske Verksted, tidligere Laxevaag Verft. Johannes kom fra gården Takvam på Skyggestrand i Haus sokn, Arna. Johannes og Dorthea bodde i Kjellersmuget etter å ha giftet seg. Her ble først Nils Martin og Dorthea (oppkalt etter mor) født. Johannes var involvert i kristenlivet i Laksevåg, og med på stiftelsen av Laksevåg Indremisjon. Han arbeidet også for ”Forsorgen” på Laksevåg. Trygves mor fikk 10 barn, hvor Trygves 8 søsken vokste opp, de to yngste døde tidlig. To av Trygves brødre (Nils Martin og Odd Anfinn) satt i tysk fangenskap under krigen pga illegalt arbeid. Odd døde alt for tidlig i 1987. Den eldste broren, Nils, døde 12. juli 2012, og ble 99 år. Det er ikke uvanlig å bli eldre enn 90 i Takvam-familien. Johannes og Dorthea ble henholdsvis 93 og 90 år. Trygve var aktiv friluftsmenneske i tenårene. Han var 20 da krigen brøt ut. Som ung mann hadde Trygve problemer med magen, og tilbrakte en del tid på sykehus og i pleieinstitusjoner og ble frisk. I 1943 fødte Sissi en sønn, Svein-Aage, og familien bodde i Bergen og på Natland før de flyttet til Laksevåg, til Øvre Holen. I 50-årene var Trygve engasjert i frivillig arbeid, bl.a. i Ungdommens Fellesråd på Laksevåg. Han var også aktiv i Nordisk vennskapskommune-prosjekter, og fikk reise litt i Danmark og i Sverige i anledning dette arbeidet. Og det var tilsvarende besøk fra vennskapskommunene til Laksevåg. |
I 1950 ble Aage født. Trygve arbeidet da på Bison, eller Bernt Iversen og sønn AS, avdeling Nettingverket på Oldernes. I denne perioden var Trygve aktiv i Norges Røde Kors. I 1959 ble Arne født. Ca 1960 åpnet Trygve og Sissi manufakturhandel på Kringsjå. Dette var før handlesentrene sin tid, og selv en ”klesforretning” med garn og sengetøy kunne gi et godt levebrød som ”nærbutikk”. Butikken var i drift til 1992. Det gamle Laksevåg ga grunnlag for gode naboskap og et stort nettverk. Søndagsturer på Holafjellet eller andre av Byfjellene med barna hendte ofte. Om vinteren var det gjerne utfarter til Kvamskogen, med åpen lastebil fra Bison/Nettingverket som transportmiddel. Sommerferier og ellers sommerhelgene gikk til Bergfjord i Lindås hvor det var tilgjengelig robåter og fiskeutstyr. Ca 1960 fikk Trygve og Sissi kjøpt hyttetomt i Bergfjordvågen i Lindås. Etter at hytten ble bygget, var det sjelden helgene ble tilbrakt i byen. Etter at butikken stengte lørdag kl. 1400 var det et jag av gårde for å nå fjordabåten, Melandsdrott eller Bruvik eller andre, fra Strandkaien. Livet på hytten var helt uunnværlig. Midt på 60-tallet kjøpte familien sin første båt og påhengsmotor (Askeladden 13" og Mercury 4HK!). Noen år på slutten av 60-årene og begynnelsen av 70-årene var Trygve Distriktssjef for Hordaland Røde Kors. RK-arbeid hadde han da drevet i mange år. I dette arbeidet var han også pådriver for å få bygget B-sykehuset på Melkeplassen, og Martha Ryssdals Minne i Jansonsgaten på Damsgård. Trygve gjorde mye for å fremme velferden i lokalsamfunnet. Han var et mildt menneske og hadde mange gode venner. Med sitt gode vesen gjorde han en god jobb i Røde Kors. Da han trappet ned i syttiårene begynte han med treskjæring. Han var en ekstremt dyktig treskjærer, og fikk god erfaring gjennom kursvirksomheten ved Folkekunstlaget på Bryggen i Bergen. Vakre klokker, mangletre, vugger og masse annet kom på løpende bånd, og ble solgt i butikken og gitt vekk i gave til venner og familie. Arne giftet seg i 1983 med Berit, og Trygve fikk tre barnebarn, Helene, Torstein og Kristine. Aage er også gift, med Snjeska, men de har ikke barn. Kjærligheten til sine barnebarn avstedkom mange vakre dikt. |
Trygve leverte kvalitet. Når hans skaperkraft fikk uttrykk var resultatet solid og varig. Det var viktig for Trygve å sette spor. Med diktene udødeliggjorde han seg selv, hans kunst fikk varig liv. I diktet om kirsebærtreet viser han hvordan en felt kjempe, treet, kunne få evig liv som klokke. Hvis Trygve gjennom poesien kunne fremme positiv optimisme og pålitelig kjærlighet, var hensikten oppnådd. Diktet kan tolkes på mange måter. Hans håp om noe mer etter dette er uttrykt i diktet. Hans kone Sissi fikk konstatert kols midt på nittitallet. Da hun etter hvert måtte ha profesjonell hjelp kom hun til Soltun aldershjem på Melkeplassen. Her var hun i mange år. Trygve besøkte henne flittig, nesten hver dag. Som regel med buss til og fra, men ofte gikk han en del av veien. Om det var tungvint, så fikk han uvurderlig mosjon med på kjøpet. Ofte stilte storebror Nils opp og besørget transporten hjem. Nils var jo bare litt over 92, og hadde sertifikat og bil. En mørk og regnfull novemberkveld for fire år siden ble han påkjørt i fotgjengerovergangen i Carl Konows gate. Øyevitner så ham fly mange meter gjennom luften før han landet i asfalten med brukket lillefinger og en rift på leveren, sterkt forslått og med hjernerystelse. Å slippe så lett fra det var en bragd i seg sjøl. Etter to måneders rekonvalesens kunne han igjen besøke Sissi. Sissi døde på Haukeland 8. januar 2008, og er gravlagt på Nygård gravplass på Laksevåg. Trygve var lenge å se på daglige runder på graven. Alderen innhenter oss alle. Våren 2010 måtte Trygve ha hjelp med det meste. Etter noen år med dyktige og greie hjemmehjelper og hjemmesykepleiere fikk han et avlastende opphold på Lyngbøtunet. Vurderingen ble at han ikke kunne bo hjemme lenger og han fikk etter det god omsorg på Frida Fasmers Minne i Loddefjord. Han har i en årrekke hatt balanseproblemer, og nå mistet han evnen til tale. En stund ble det prøvd å få ham til å skrive sine ytringer, men det gikk dårligere og dårligere. Ganske til det siste drømte han om å få komme tilbake til Lyngbøtunet, fordi det der var tilbud om fysioterapi og lett trening. Han ville tilbake til livet. |