Et kirsebærtre.
Av Trygve J. Takvam
Et kirsebærtre i en hage
bar blomster og søte bær.
I solvarme, lyse dage
lød sang fra en vinget hær
som drev med sin lek og sommerflørt
i mellom grenene der.
Et kirsebærtræ i en hage
kan gjemme så mye rart.
Minner fra barndomsdage
da livet var lyst og klart,
og lengsler og drømmer vevet seg inn
i sinnet så mykt og vart.
Men årene går for oss alle,
også for kirsebærtrær.
En dag måtte kjempen falle.
Slik er det jo livet er.
Og hele den troløse vingehær
fant tilflukt i andre trær.
Men kirsebær er av edel ved.
En treskjærer så og fikk gløden.
Og så ble det klokker og mangletræ.
Slik fikk det et liv etter døden.
Og fuglene drev med sin gamle lek
og jublet i morgenrøden.
Og klokker tikker og tiden går.
Den visshet kan ingen rokke.
Men høst og vinter følges av vår
med jublende fugleflokke.
Og træet som feltes gjenoppstår
i form av en kirsebærklokke.
