Sommerdrøm i Januar.
Av Trygve J. Takvam
Har du sett palen i fjorden i kveld,
ute ved Lygralandet?
Ruller i sjøen med kåte sprell
og store ringer i vannet.
Stor-palen du – skal vi ut en tur
før kveldsolen slukner og floen snur.
Da er den villig, da biter den best.
Hvem av oss blir det som får mest?
Hei har du en? Der er to nei tre.
Du har nok vunnet, så vet vi det.
Og der blir flere, både torsk og pale.
Men nå drar båtene rundt oss hjem.
Vi blir alene i kvelden svale
med måkeflokker som seiler frem.
Og inni landskyggens myke ro
der leker ærfuglen to og to.
Så kommer mørket det fløyelsmyke,
med lange skygger fra Lygraland.
Men midt i fjorden en gylden stripe.
Den siste rest av en kveldsols brand.
Nå slukner kveldsolens siste glo.
Og sommernatten går stilt til ro.
Så sørover fjorden og Bergfjordvågen
hvor holmene flyter i nattsvart sjø.
Og over oss skriker ternen og måken.
Og mot oss står angen av nyslått bø.
Og så komme hjem, legge til ved bryggen.
Gjøre opp fisken, (og vifte vekk myggen).
Så stabber vi inn, litt kald og litt stiv,
og fyrer på peisen, å du for et liv.
Og så bort i skapet og ta oss en pinne
mens lyset og kosen brer seg her inne.
Når varmen når inn i de innerste kroker,
vi drikker vår skål, mens potetene koker.
Å – nytrukket pale og sprikkepoteter
og smeltet smør også flatbrødbeter.
Og lys på bordet og blanke glass.
Har guder det bedre i sitt parnass?
Slik går jeg og drømmer i vintergrå by.
Med gummistøvler og paraply.
Mens snøslaps og regn i gatene flommer.
Å Herre Gud – La det snart bli sommer!
