Morgen på Hytten.
Av Trygve J. Takvam
Jeg ligger og lytter en morgenstund
til lyder fra hemsen over.
Unger som våkner av nattens blund,
mens alle de voksne sover.
De hvisker og flirer og koser seg slik.
Og jeg – jeg er farfar og føler meg rik
med disse ungene mine.
Helene og Torstein og Kristine.
Nå lyser solen mitt vindu opp,
silt gjennom furukroner.
Og vinden nynner i trærnes topp
som dempede orgeltoner.
Det klukker mot bryggens planker og stag.
Og alleting spår oss en deilig dag,
med bading og sol på bryggen.
Selveste sommerhyggen.
Men først skal vi sitte ved frokostbord,
og der skal vi sitte lenge.
Spise og prate og le i kor.
Slik kos kunne mange trenge.
Så undres vi på om det kanskje står
noget i garnet vi satte i går.
Og så må vi ut på fjorden:
Slik er mitt sted på jorden.
Der er så meget å gjøre på
for småbarn og gamle mender.
I fjæren blant steiner og tang de små
leter med bare hender.
Å se farfar se – hun har neven full
av småkrabber, ålunger, sneglehuskrull,
og farfar må finne bøtte.
Her kan ingen være trøtte.
Jeg ligger og lytter- og tenker på
hvor deilig det er å leve,
når man får besøk av slike små
som dagens verdi kan heve.
Og mine problemer blir ingen sak.
For lykken fant bolig under mitt tak.
Den kom med ungene mine,
Helene og Torstein og Kristine.
